40 år siden Øysteins visjon ble virkelighet

Så framtida på Bråholmen

Det var ikke gitt at senteret skulle havne akkurat der det ligger i dag.

Arne mener den foretrukne plasseringen opprinnelig var området der Næringshagen ligger i dag. Motstanden mot etablering i sentrum var imidlertid betydelig.

Daværende ordfører Gunnar “Guso” Solumu var positiv til planene, og rådet ifølge Arne Øystein til å søke på to alternative tomter samtidig.

– Tanken var vel at de ikke kunne avslå begge. Det var taktisk, ler Arne.

Resultatet ble Rema-senteret på Bråholmen.

I august 1986 sto Guso for åpningen.

– Det ble egentlig en suksess fra dag én. Det gikk ikke lang tid før man begynte å planlegge en utvidelse. Det ble en flying start.

At Øystein Tungseth kastet seg ut i et slikt prosjekt overrasker ikke sønnen.

På Bangsund hadde Øystein sett at framtida neppe lå i å bli værende. Han ville til byen.

Mannen som overtok butikken på Bangsund skal ha ment at Øystein var modig som våget å etablere seg i Namsos, med den konkurransen som ventet der.

Øystein så annerledes på det.

– Far syntes nok han andre var tøffere, som turte å satse videre på Bangsund, sier Arne.

– Han lå langt framme og hadde visjoner hele tiden. Og når han bestemte seg for noe, fikk han det stort sett slik han ville.

En visjon som traff

Senteret ble bygget ut flere ganger og vokste i takt med handelen. Etter hvert ble også Ullvaren kjøpt, med tanke på en framtidig større Rema-butikk.

Også det var et langsiktig trekk.

– Han tenkte at greit, sånn er verden nå. Men om ti eller femten år er den annerledes, og da kan det åpne seg muligheter. Det traff han på også.

Historien om senteret ble etter hvert større enn familiens egen butikk. Øystein ble involvert i utviklingen av det som gjennom samarbeid mellom flere kjøpesentre utviklet seg videre til SenterEiendom og senere ble en del av AMFI-historien.

Men det fysiske beviset på den opprinnelige ideen står fortsatt på Bråholmen.

40 år senere.

– Det er jo en bekreftelse på at en visjon som ble født tidlig på 80-tallet, sto seg veldig godt, sier Arne.

– Alle namsosinger skulle hit

Senterleder Geir Øie mener etableringen markerte starten på en ny epoke for handelen i Namsos.

– Dette var det første kjøpesenteret i Namsos slik vi kjenner kjøpesentre i dag. Alle namsosinger skulle jo til Rema-senteret.

I 1997 ble senteret utvidet og fikk AMFI-navnet. Perioden frem til 2005 var en stor tid for senteret. Senere kom Namsos Storsenter, og konkurransen i markedet ble merkbart sterkere.

– Da Storsenteret etablerte seg, var det nok flere som stilte spørsmål ved hvordan framtiden ville se ut for Bråholmen. Men vi har klart å tilpasse oss og utviklet oss videre, sier Øie.

Han mener en viktig del av forklaringen er at Bråholmen har funnet sin egen tydelige identitet.

– Her er det enkelt å handle. Vi har parkering rundt hele bygget, kort vei til butikkene og en effektiv handleopplevelse. Samtidig har vi et variert tilbud, med Rema 1000 som en sterk drivkraft i senteret.

Flere av leietakerne har dessuten vært en del av senteret gjennom mange år.

– At så mange butikker har valgt å bli værende over lang tid, ser jeg som et kvalitetsstempel. Det forteller noe om både trivsel, stabilitet, endringsvilje og lojaliteten fra kundene våre.

I jubileumsåret vårt skrives også et nytt kapittel i senterets historie.

– Etter flere navneendringer gjennom årene har vi nå samlet identiteten vår under navnet Thon Senter Bråholmen, og staket ut kursen for en spennende fremtid.

Satser på nytt

Én av dem er Cubus.

Butikksjef Hilde Anita Wågan Bangsund startet i Cubus i november 1996. I april året etter var hun med da butikken flyttet fra Havnegata til senteret på Bråholmen.

Her har hun vært siden.

– I november har jeg jobbet 30 år i Cubus. Sånn blir det når man trives med det man holder på med, sier hun.

Flyttingen i 1997 ga umiddelbar effekt.

– Salget løftet seg. I Havnegata hadde vi butikk over flere etasjer i en gammel bygning. Her fikk vi alt på ett plan, helt ny innredning og en moderne butikk. Det var et stort løft.

Nå, nesten 30 år senere, skjer det igjen.

Torsdag 17. september nyåpner Cubus etter en omfattende oppussing.

– Butikken var i stor grad fra 1997 og begynte å bli ganske nedslitt. Nå har vi fått nytt gulv, nytt inventar, nytt kasseområde og lysere lokaler. Kundene sier allerede at butikken virker større og mye triveligere.

Investeringen sender samtidig et ganske tydelig signal.

– Nå er vi rustet for framtida, sier Bangsund.

Nyåpningen markeres med besøk av Vendela Kirsebom, som kommer til Namsos for å presentere hudpleieserien Vendela Beauty. Cubus utvider åpningstiden denne dagen og holder åpent fra klokken 09 til 20.

Doblet omsetningen

Også Peder Bjerve har fått kjenne hva plasseringen på Bråholmen kan bety.

Urmaker Bjerve flyttet fra Sverres gate til Rema-senteret i 1998.

– Det var på den tiden de store kjøpesentrene begynte å komme. Midtbyen begynte å merke det, samtidig som vi hadde behov for å utvide.

Resultatet var ikke vanskelig å måle.

– Vi doblet omsetningen.

Det var samtidig en gullalder for armbåndsuret.

– Klokkene var i skuddet. Vi fikk inn kasser med hundrevis av klokker. Det var helt Texas.

Mye har forandret seg siden. Smartklokkene har tatt en stor del av markedet, mens gull og sølv i dag utgjør en større del av virksomheten hos Bjerve.

Men troen på både den fysiske butikken og det tradisjonelle armbåndsuret består.

– Folk begynner å bli lei av at det skal pipe i både telefoner og smartklokker hele tiden. Jeg tror de tradisjonelle klokkene kommer tilbake.

Og etter snart tre tiår på Bråholmen kjenner han igjen mange av dem som kommer inn døra.

– Den generasjonen som er vant til å gå her, kommer tilbake. Vi ser mange av de samme kundene igjen og igjen. Det er nok den største fordelen.

– Vi tilhører dette senteret

Historien til Ciro er annerledes, men konklusjonen er mye den samme.

Butikken åpnet i 1996 som del av en større kjede. Birte Merete Tørstad var den gangen ansatt.

Senere flyttet Ciro ut av senteret. Etter flere eierskifter og konkurser hadde Tørstad egentlig bestemt seg for å gi seg.

Da kom Peder Bjerve på banen.

– Han spurte om vi ikke skulle starte opp igjen sammen og beholde Ciro-navnet.

Og plasseringen?

Tilbake til Bråholmen.

– Vi tilhører jo på en måte dette senteret, sier Tørstad.

Etter noen år kjøpte hun ut Bjerve og fortsatte alene. Som frittstående butikk kunne hun selv tilpasse sortimentet til det lokale markedet.

I dag har Ciro over 100.000 artikler og har blant annet blitt en betydelig hobbybutikk og Panduro-forhandler. Det trekker kunder også utenfra Namdalen.

– Vi får kunder helt fra Steinkjer og andre steder fordi vi har en annen type butikk enn de store kjedene.

I sommer åpnet Ciro også nettbutikk, og så langt i år kan Tørstad vise til vekst.

– Det blir tøffere og tøffere i handelen, så vi må henge med. Men jeg opplever også at mange er flinke til å handle lokalt.

40 år – og fortsatt butikk

Netthandel, nye kjøpesentre og stadig større kjeder har endret spillereglene dramatisk siden Øystein Tungseth begynte å se inn i den berømte glasskula tidlig på 1980-tallet.

Men senteret står der fortsatt.

Det gjør også mange av butikkene.

Og bak butikkfasadene finnes det et miljø Hilde Anita Wågan Bangsund mener er en del av forklaringen.

– Det er et lite og intimt senter. Du blir godt kjent med de andre som jobber her, og alle vet hvem alle er. Det er et veldig godt sammenhold.

Tørstad trekker fram det samme.

– Når du driver en enkeltstående butikk er det godt å være på et senter der du har andre å rådføre deg med.

For Geir Øie er 40-årsjubileet derfor først og fremst historien om et senter som har funnet sin plass og beholdt den.

Torsdag markeres framtida med nyåpning hos Cubus.

Lørdag markeres historien med 40-årsfeiring.

Det blir ingen store taler. Derimot blir det kake.

– Vet du, det å markere med kake – det fungerer, sier Øie og ler.

Velkommen!